Visste du at:

• en stor andel lærebøker i høyere utdanning (uavhengig av fag) er på engelsk?
• over 40% av alle masteroppgaver levert i Norge i 2016 var skrevet på engelsk?
• I matematisk-naturvitenskapelige fag på masternivå ved NTNU blir 75 prosent av undervisningen gitt på engelsk. Ved Universitetet i Sørøst-Norge er tallet 79 prosent. Ved Universitetet i Oslo (UiO) skjer over halvparten av undervisningen på masternivå i samfunnsfag på engelsk. (kilde)
• det å lære engelsk har stor betydning i utdanning, i arbeidslivet og i samhandling med mennesker fra hele verden?
• noen studiesteder i utlandet (bl.a. Danmark) krever at elever har hatt engelsk i vg2 og/eller vg3, 
• KKG gjør det godt i engelsk i International language competition våren 2020  

Er du nysgjerrig på verden? Ønsker du å reise ut i verden? Da bør du velge engelsk!

Engelsk programfag

handler om språk- og kommunikasjonsutvikling, og skal bidra til danning og identitetsutvikling. Faget skal bidra til å utvikle elevenes interkulturelle forståelse, økt forståelse av allsidigheten i det engelske språket og av betydningen av å bruke et situasjonstilpasset språk. Det å lære engelsk har stor betydning for elevene i utdanning, i arbeidslivet og i samhandling med mennesker fra hele verden.

Engelsk 1 (SPR3029/3030) og Engelsk 2 (SPR3031/3032)

Vil du snakke avansert engelsk – ikke bare korrekt engelsk? Vil du kunne diskutere emner med presisjon og nyanse, som vil forberede deg til høyere studier?
Engelsk er et fag hvor du går i dybden og kan drøfte spennende dagsaktuelle problemer. Dette er faget for deg som er interessert i: 

• politiske maktforhold og hvordan de påvirker vår hverdag  
• hvorfor engelsk og engelskspråklige land spiller en sentral rolle i verden  
• hvordan engelsk litteratur og film gir innsikt om fortiden og dagens verden  
• å videreutvikle kritisk tenking i debatter om dagsaktuelle problemer 
• å bli bedre til å navigere i et hav av informasjon og desinformasjon  
• å uttrykke deg mer nyansert, presist og avansert på engelsk 
• å utforske selvvalgte fordypningsemner, med stor grad av valgfrihet 

Vurdering: Du skal ha én muntlig og én skriftlig standpunktkarakter. Du kan trekkes ut til skriftlig og/eller muntlig eksamen. 

Yrkesmulighet/videre studier:

Uansett hva du har tenkt å studere vil du ha stor nytte av å ha hatt fordypning i engelsk på videregående. Engelsk er det viktigste språket for å kommunisere med omverdenen i et stadig mer internasjonalt arbeidsmarked. Innenfor IT, økonomi og ingeniøryrker blir det stadig høyere krav til engelskkunnskaper. I flere internasjonale firma er engelsk arbeidsspråket, selv om arbeidsplassen er i Norge. I tillegg brukes engelsk ofte i høyere utdanning, også i Norge. En stor del av pensum du møter i videre studier kan være på engelsk. Kanskje vil du ta deler av utdannelsen din i et annet land? Med fordypning i engelsk blir du godt forberedt til alle disse situasjonene. 

Det er stadig viktigere å beherske flere språk, fordi språk åpner dører både nasjonalt og internasjonalt. Innen handel, reiseliv, kultur, forskning og utdanning er språk et nyttig og nødvendig redskap og verktøy. 

Programfaget Fremmedspråk skal gi elevene grunnleggende ferdigheter på tre hovedområder: 

1. Språklæring, vil si at elevene lærer seg et variert ordforråd og forstår den grunnleggende språkstrukturen i det nye språket sammenlignet med norsk. Ved hjelp av ulike arbeidsmetoder og hjelpemidler skal hver elev finne ut hvordan hun/han lærer best.
2. Kommunikasjon innebærer at elevene lærer seg å forstå det nye språket både skriftlig og muntlig, men også at de selv kan gjøre seg forstått i ulike språksituasjoner. Mao skal elevene øve opp lytte-, tale-, lese- og skrivestrategier.
3. Språk, kultur og samfunn dreier seg om kulturforståelse i vid forstand. Elevene skal få kunnskap om bl.a. dagliglivet, tradisjoner, skikker og levemåter i språkområdet sammenlignet med Norge. Samfunnsforhold, historie, geografi, religion, kunst og musikk vil også bli berørt i undervisningen.

Læreplanen i programfaget fremmedspråk er felles for alle språkene.

Elever har hatt tysk II i vg2 kan velge tysk nivå III. Elever som velger tysk nivå III har pleid å dra til Münster, Kristiansands vennskapsby i Tyskland. Der besøker de bla. skoler og blir bedre kjent med både språket og kulturen. De har også fått tid til å gå på en Bundesliga-kamp en av kveldene. 
Skoleåret 2021-22 hadde vi et samarbeid med Arendal vgs om undervisningen i tysk nivå III der noe av undervisningen var på egen skole, noe digitalt og noe på studietur. Dersom vi ikke har nok elever til å kunne tilby hele kurset alene legges det opp til et samarbeid med andre skoler slik som vi hadde det med Arendal vgs.

Elever som har hatt spansk nivå II som fellesfag i vg2, kan ha spansk nivå III i Vg3. Vanligvis har elevene som har spansk nivå III pleid å dra på en ukes undervisningsopphold i Madrid eller Salamanca. Der bor elevene hos vertsfamilier og går på spansk språkskole. De har også besøkt spanske skoler, hatt språktandem og vært på studiebesøk. På denne turen lærer de mye om spansk språk og kultur.

De siste 10 årene har vi hatt egen gruppe her på KKG og søkertallet har vært høyt. Skulle det bli likevel bli for få søkere kan samarbeid med andre skoler være aktuelt.

Historie og filosofi (HIF0103) 

Skolen tilbyr programfaget Historie og filosofi 1 i VG2 og Historie og filosofi 2 i VG2 

Fagets relevans og sentrale verdier  

Historie og filosofi handler om å utvikle selvstendig filosofisk tenkning og forståelse av hvordan mennesket og samfunnet er formet av historie og selv skaper historie. Faget gir elevene trening i åpen dialog, filosofisk refleksjon og historisk bevissthet, slik at de kan møte nåtidens og framtidens utfordringer med en undersøkende og nysgjerrig holdning. Faget skal også forberede elevene på et samfunns- og arbeidsliv der det er viktig å tenke kritisk og kreativt og ha evne til å møte andre mennesker med åpenhet og respekt. 

Alle fag skal bidra til å realisere verdigrunnlaget for opplæringen. Historie og filosofi skal bidra til å styrke menneskeverdet gjennom historisk og filosofisk drøfting om det gode og meningsfulle liv. Den historiske bakgrunnen for idealer og verdier og etisk bevissthet står sentralt i drøftingene. Faget skal også bidra til å utvikle kritisk tenkning gjennom diskusjoner om hvordan valg av metoder, perspektiver og kilder påvirker det vi ser, og hva vi forstår. Nysgjerrigheten og engasjementet styrkes ved at elevene stiller spørsmål, utforsker og resonnerer. Faget skal videre bidra til å utvikle en forståelse av at mennesket kan påvirke og er avhengig av naturen. 

Kjerneelementer i faget 

Søke kunnskap og innsikt 

Kjerneelementet søke kunnskap og innsikt handler om å forstå andre mennesker i nåtid og fortid gjennom filosofisk samtale og historisk innlevelse. Kjerneelementet innebærer åpne og utforskende dialoger med mulighet til å utfolde egen tenkning og erkjennelse, møte motstand og forstå andres perspektiver. Kjerneelementet handler også om å stille spørsmål og utforme hypoteser, danne nye resonnementer og innhente ny kunnskap ved hjelp av kilder og undersøkelser. Videre handler kjerneelementet om å begrunne oppfatninger og vurdere egen og andres argumentasjon. Det innebærer å bruke og forstå begreper, teorier og prinsipper for kritisk tenkning, å skille mellom informasjon og dokumentasjon og å avsløre premisser i argumentasjon. 

Et meningsfylt og godt liv 

Kjerneelementet et meningsfylt og godt liv handler om innsikt i hva et meningsfullt og godt liv kan være, og hvordan holdningen til slike spørsmål har variert til ulike tider. Det handler om å ta stilling til eksistensielle spørsmål og å utvikle en kritisk og etisk bevissthet ved å anvende filosofisk tenkning. Kjerneelementet handler også om filosofisk og ideologisk tenkning om hvordan det gode samfunn bør være. Kjerneelementet handler også om hvilke konsekvenser slik tenkning kan ha for menneskers deltakelse og medborgerskap, konflikt, fred og forsoning. Videre handler kjerneelementet om innsikt i hvordan makt og vanetenkning kan virke begrensende på vår utfoldelse og hvordan mennesker har kjempet, og kjemper, for å frigjøre og myndiggjøre seg selv, i Norge, Sápmi/Sábme/Saepmie og verden. 

Det historieskapte og historieskapende 

Kjerneelementet det historieskapte og historieskapende dreier seg om hvorfor endringer har skjedd og skjer i samfunnet. Det handler om å vurdere hvordan samfunnsmessige strukturer, strømninger og aktører kan skape endringer. Gjennom å drøfte brudd og kontinuitet får elevene et grunnlag for å periodisere fortiden. Diskusjoner om hvorvidt endringer innebærer framskritt for individer og samfunn, inngår også. Kjerneelementet handler om fortellingens betydning for samfunn, mennesker og identitet, og om hva som former våre fortellinger, vårt blikk på verden og vår historiebevissthet. 

Menneskets plass i verden 

Kjerneelementet menneskets plass i verden handler om hvordan mennesket har forstått og forstår seg selv i relasjon til omgivelsene. Kjerneelementet innebærer refleksjon over hvilke verdier og tanker som former vårt forhold til virkeligheten og naturen. Spørsmål om ulike virkelighetsforståelser og hva det vil si at noe har verdi, inngår i kjerneelementet. Kjerneelementet innebærer også å vurdere etiske teorier i lys av dagens miljø- og klimakrise, og hvordan vitenskapene har virket inn og kan virke inn på livet vårt, andre arter og miljøet. Bevissthet om teknologiens rolle i samfunnet og om den bidrar til et bærekraftig samfunn, inngår også i kjerneelementet. 

Politikk og menneskerettigheter (SAM3055) 

Overordnet mål for faget:  

Faget skal bidra til å utvikle kompetanse og holdninger som forbereder på deltakelse i samfunnet, medborgerskap og kritisk tenkning.  

Kjerneelementene i faget er: 

Politisk teori og demokratiforståelse  

Du vil lære om statsvitenskapelig teorier, modeller og begreper som kan hjelpe deg å forstå samfunnet du lever i, samt hvordan dette styres. I faget vil vi også jobbe grundig med kjennetegn, forutsetninger og utfordringer for demokratiet.  

Makt, påvirkning og medborgerskap  

Under dette kjerneelementet vil du lære om hvordan du og andre kan påvirke politiske beslutningsprosesser gjennom de ulike kanalen til politisk innflytelse. Det handler også om å analysere aktørenes makt og maktbruk nasjonalt og internasjonalt, og om hvordan politikk er et resultat av samhandling og konflikthåndtering.  

Kjerneelementet omfatter også informasjonsinnhenting, kritisk tenkning og utøvelse av lokalt, nasjonalt og globalt medborgerskap.  

Menneskerettigheter og den internasjonale rettsorden  

Faget legger mye vekt på å skape forståelse for menneskerettighetenes rolle og betydning i dagens verden. Dette kjerneelementet handler videre om internasjonal rett og om hvordan denne etableres, utvikles og påvirker ulike aktørers handlingsrom.  

Politiske institusjoner, aktører og prosesser  

Kjerneelementet politiske institusjoner, aktører og prosesser handler om samfunnets politiske system på ulike nivåer. Det handler videre om hvordan ulike nasjonale og internasjonale aktører deltar i politiske beslutningsprosesser, og om de reglene og rammebetingelsene disse er underlagt. Kjerneelementet handler også om hvordan sivilsamfunnet, økonomiske aktører og internasjonal politikk setter grenser for den nasjonale politikkens handlingsrom. 

Samfunnsgeografi (SAM3053) 

I samfunnsgeografi arbeider du videre med tema fra fellesfagene geografi og samfunnskunnskap  

Samfunnsgeografisk metode og teknologi 

Utforske og presentere hvordan samfunnet er utformet på ulike geografiske nivåer ved hjelp av feltarbeid og samfunnsgeografiske verktøy.  

Befolkning og geografisk mobilitet  

Sammenhenger mellom befolkningsutvikling og økonomiske, sosiale og politiske sider ved samfunnsutviklingen. Hvordan befolkning og geografisk mobilitet endrer seg, konsekvenser av flyttemønstre for bosetting og næringsvirksomhet, og ulike utfordringer knyttet til dette. 

Planlegging og ressursforvaltning 

Hvordan vi planlegger samfunn og arealer for framtiden. Hvilke naturgitte og menneskeskapte ressurser har ulike samfunn, hvordan blir disse ressursene brukt og hvilken betydning har dette for levemåte, levestandard og livskvalitet. 

Globalisering og bærekraftig utvikling 

Forstå hvordan ulike samfunn har blitt og er knyttet sammen i et globalt system der makt og ressurser er svært ulikt fordelt, se verden i sammenheng og hvordan holdninger til miljø- og utviklingsspørsmål endrer seg. Vi ser på sosiale, miljømessige og økonomiske aspektene ved bærekraftig utvikling og ulike handlingsalternativ. 

Sosialkunnskap (SAM3051)

I dette faget tar vi for oss:

Samfunnsvitenskapelige arbeidsmetoder 

Hvordan arbeider samfunnsforskeren? Det handler også om metodiske og etiske problemer knyttet til forskningen og om hvordan metodene kan prøves ut ved planlegging, gjennomføring, analyse og tolkning av undersøkelser. 

Livsfasene

Det handler om sosialisering og oppvekstmiljø i barne- og ungdomsårene, samlivsspørsmål og utfordringer i alderdommen. Det omfatter også hvordan utfordringer i livsfasene henger sammen med egne ressurser og forhold i omgivelsene.

Velferdsforskjeller

Hva er velferd, og er det forskjeller i velferd mellom ulike grupper? Særlig ser vi her på funksjonshemmede og innvandreres velferd. 

Sosiale problemer

Hva er årsakene til og følgene av barnemishandling, rusmisbruk og kriminalitet

Velferdsstat og menneskerettigheter

Hvordan styres velferdsstaten og hvilke lover og regler gjelder? Og hva er målet for velferdsstaten? I tillegg diskuteres menneskerettighetenes stilling i Norge i dag.

Sosiologi og sosialantropologi (SAM3054)

Faget viderefører og gir fordypning i noen av emnene du kjenner fra samfunnsfag på Vg1. 
Faget tar også opp aktuelle saker som preger mediebildet.

Samfunnsvitenskapelige tenkemåter

Det handler om tenkemåter, sosial atferd og sosiale systemer. Det dreier seg også om hvordan samfunnsforskeren innhenter kunnskap om samfunnet.

Kulturforståelse

Det handler om likheter og forskjeller mellom kulturer. Det dreier seg også om stabilitet og endring i kulturer, familie- og slektskapsordninger, ekteskapets funksjoner og religionens betydning for individ og samfunn.

Sosialisering

Det dreier seg om sosialisering i ulike kulturer, primær- og sekundærgrupper og om massemedienes rolle i sosialiseringen. Det handler også om kommunikasjon mellom
mennesker og sosiale avvik.

Produksjon og arbeid

Det handler om produksjon i ulike kulturer og tidsepoker og om arbeidets betydning for individ og samfunn. 

Fordeling av goder

Det handler om makt og fordelingsspørsmål i forhold til politiske ideologier. Det dreier seg også om lagdeling, klasser, sosial ulikhet og mobilitet. 

Psykologi 1 (SAM3072)

Psykologiens perspektiver

Hva er psykologi? Hvordan forsker man innen psykologien? Hva kan psykologi brukes til? Hvilke fremtidige yrker kan være relevante hvis en studerer psykologi?

Utvikling, evolusjon og biologi

Du lærer om hvordan arv og miljø har vært med på å forme din personlighet, om hvordan mennesker har utviklet egenskaper og ferdigheter over mange generasjoner, om hvordan kroppens biologiske systemer påvirker tanker, følelser og atferd og om hvordan rusmidler påvirker deg.

Læring og kognisjon

Du lærer om hvordan vi mennesker oppfatter verden rundt oss ulikt, om hvordan hukommelsen din fungerer, om hvordan man lærer best og hva som motiverer til læring.

Stress og kriser

Du lærer om konsekvenser av stress, hvordan man kan forebygge negative stressreaksjoner og om ulike psykiske kriser.

Psykologi 2 (SAM3073)

Psykologi som teori og metode

Du lærer om ulike psykologiske forskningsmetoder og du skal også gjennomføre en større psykologisk undersøkelse av en problemstilling.

Sosiale prosesser

Du lærer om hvordan vi blir påvirket av ulike grupper, betydningen av sosial kompetanse og om utenforskap.

Kommunikasjon

Du lærer om ulike former for kommunikasjon, herunder sosiale medier og hvilken påvirkning dette har for vår psykiske helse. Videre vil du lære om konflikter og konflikthåndtering.

Psykisk helse

Du vil lære om ulike psykiske lidelser, behandlingsformer samt hva som skal til for å utvikle en god psykisk helse.

Kommunikasjon og kultur 1 (SPR3033)

Dette programfaget handler om kommunikasjon, språk og kulturforståelse. Faget har fokuset sitt på interkulturell kommunikasjon, og her arbeider en med institusjons- og arbeidslivsundersøkelser, sang-/musikktekster og film som fordypning.  

I løpet av året jobber du med praktiske og kreative prosjekter. Skolen har et samarbeid med eksterne fagmiljøer innen musikk og scene. 

Faget kan velges i vg3 og er et fint støttefag til andre fag og for elever som har interesse for sang-/musikkproduksjon, tekstfordypning og retorikk.
Eksamensformen er muntlig. Fremtidens arbeidsliv vil stille krav til variert kompetanse i tekstskaping og kildekritikk.

Kjerneelementene i Kommunikasjon og kultur

Tekst og virkelighet

• Virkelighetsforståelse til uttrykk i tekster.
• Tekstskaping og hvordan det påvirkes av sosiale faktorer og teknologiske muligheter.

Kommunikasjon

• Utvikling av kommunikasjonsferdigheter i ulike former, kontekst og formål.
• Tolke og skape tekster.

Kulturell identitet

• Kulturell tilhørighet og kulturuttrykk, og hvordan mennesker kommuniserer dette.

Teori og metode

• Teorier og analysemetoder i møte med ulike tekster og egen kommunikasjon.
• Kildekritikk og dømmekraft.

Kommunikasjon og kultur 1

• Beskrive og bruke teorier om kultur, tegn, språk, argumentasjon og kommunikasjon.
• Analysere tekster.
• Utvikle egne tekster.
• Vurdere kilder.

Markedsføring og ledelse 1 og 2 (SAM3045 og SAM3046) 

Markedsføring og ledelse handler om å forstå og dekke behov i markedet. Reklame og salg er en del av det, men ikke alt. Du lærer hvordan markedsføring, gjennom ulike aktiviteter, påvirker verdiskapingen i samfunnet.    

Kjerneelementene i Markedsføring og ledelse 

Markedsanalyse og innsikt 

• Innhente og vurdere informasjon og analyser av markeder, målgrupper og deres behov. 

Markedsstrategiske vurderinger 

• Vurdere og velge tiltak og virkemidler for å nå virksomheters mål. 
• Etiske og bærekraftige vurderinger. 
• Se sammenhengen mellom markedsføring, ledelse og beslutninger. 

Faglig kreativitet og problemløsing 

• Komme opp med nye ideer og løsninger som skaper forandringer slik at virksomheten når sine mål.  
• Etisk bevissthet. 
• Prosjektrelatert arbeid i faget. 

Markedsføring og ledelse 1 

• Forbrukeratferd 
• Utvikle forretningsideer 
• Bruke og utvikle markedsundersøkelser 
• Gjøre situasjonsanalyser 
• Konkurransemidler – virkemidler som styrker virksomheters posisjon i markedet 
• Regelverk for markedsføring 
• Bærekraftig utvikling 

Markedsføring og ledelse 2 

• Markedsførings- og ledelsesteorier 
• Situasjonsanalyse og bransjeanalyse 
• Utvikle visjoner og forretningsideer 
• Målgruppevalg 
• Strategiarbeid (planarbeid) for å påvirke målgruppe og nå virksomhetens mål  
• Valg av markedsføringstiltak 
• Virksomheters samfunnsansvar (etikk, lover, bærekraft) 

Samfunnsøkonomi 1 og 2 (SAM3060 og SAM3061)

I samfunnsøkonomi lærer du om sammenhenger i økonomien og  hvordan politiske beslutninger påvirker økonomi, miljø og velferd. Det handler om å forstå hvorfor ulike aktører som f.eks. bedrifter og staten tar de valgene de gjør.  

Kjerneelementene i Samfunnsøkonomi

Ressursbruk og fordeling

-    Hvordan samfunnet bruker ulike ressurser i produksjon av varer og tjenester.

Samfunnsøkonomisk metode og analyse

-    Gjøre analyser for å se økonomiske årsakssammenhenger.
-    Forklare og bruke grafiske modeller er sentralt.

Makroøkonomi og økonomisk politikk

-    Hvordan nasjonale og internasjonale forhold påvirker økonomien.
-    Hvordan myndighetene styrer den økonomiske utviklingen.

Samfunnsøkonomi 1

• Markedsteori
• Økonomisk vekst og bruttonasjonalprodukt
• Sysselsetting og arbeidsledighet
• Prisstigning
• Pengepolitikk
• Bærekraftig vekst og utvikling
• Valutakurser
• Internasjonal handel

Samfunnsøkonomi 2

• Økonomiske teorier og modeller
• Markedsformer (monopol/fullkommen konkurranse)
• Konkurranseevne
• Økonomisk vekst i ulike land
• Den økonomiske politikken i Norge
• Arbeidsledighet
• Økonomiske utfordringer Norge står i
• Bærekraftig utvikling
• Fattigdomsproblematikk
• Handel over landegrensene

Elevbedrift

 ​​​​​​

​Næringslivsøkonomi består av:

• Økonomistyring
• Økonomi og ledelse

Programfaget næringslivsøkonomi skal bidra til å utvikle kompetanse i økonomistyring, bedriftsledelse og organisering som forutsetning for effektiv ressursforvaltning.

Økonomistyring (SAM3068)

Økonomistyring er både yrkesrettet, studieforberedende og allmenndannende. Skal du studere økonomi og/eller jobbe videre med økonomi bør du velge dette programfaget.

Næringsliv og samfunn

Dreier seg om næringslivsutvikling i Norge. Aktiviteter og problemstillinger som er felles for de fleste bedrifter, er sentralt. Handler videre om hvordan utnytting av ressurser kan gi grunnlag for næringsvirksomhet og interessekonflikter.

Økonomistyring

Dreier seg om kalkulasjon, regnskap, budsjettering og budsjettkontroll, og om sentrale begreper og sammenhenger knyttet til resultat- og balanseberegning. Bruk av digitale verktøy er sentralt.

Etikk og miljø

Her handler det om etiske dilemmaer og utfordringer i regnskapsarbeidet i en bedrift. Videre handler det om miljørapportering og miljøtiltak.

Økonomi og ledelse (SAM3070)

Bygger på økonomistyring​ 

Bedrift og samfunn

Handler om bedriftenes samfunnsansvar, årsaker til avvik mellom bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomhet, interessekonflikter og konsekvenser av globalisering.

Markedstilpasning og produksjonsplanlegging

Dreier seg om forholdet mellom en bedrifts tilpasning av produksjonen til markedet og bedret lønnsomhet. Bruk av økonomiske analyser som grunnlag for strategiske beslutninger står sentralt.

Organisasjon og ledelse

Handler om styringsmodeller og organisasjonsstrukturer, ledelse, kompetanseutvikling og organisasjonslæring. Det dreier seg også om bedriftens møte med ulike kulturer. Krav til HMS-arbeid og arbeidsmiljø inngår. 

Rettslære 1 og 2 (SAM3057 og SAM3058)

I rettslære lærer du å tolke lover, og du får kompetanse om hvilke retter og plikter den enkelte har i et demokratisk samfunn. 

Kjerneelementene i Rettslære

Juridisk refleksjon

• Skille mellom rett og rettferdighet.
• Se sammenhengen mellom rettsregler og etikk.

Juridisk metode

• Bruke rettsreglene.
• Lære seg å bruke rettskildene for å løse rettsspørsmål (juridisk oppgaveteknikk).

Rettsreglene i samfunnet

• Det rettslige forholdet mellom enkeltpersoner og statsmakt.
• Rettskildene  
• Rettene og pliktene den enkelte har i samfunnet.

Rettslære 1

• Barneloven
• Arbeidsrett
• Likestilling og diskriminering
• Ekteskap/samboerskap
• Arverett
• Avtalerett

Rettslære 2

• Løse juridiske problemstillinger
• Demokratiets stilling i Norge
• Menneskerettigheter
• Forvaltningsrett og regler for saksbehandling
• Personvern
• Erstatningsrett
• Strafferett (seksuallovbrudd, voldslovbrudd og vinningslovbrudd)