Mats Lien i 2IBA heldt tale ved Wergelandsstatuen 17. mai. Under kan du lese talen hans.

 Kjære kristiansandere – kjære landsmenn – gratulerer med dagen!

17. mai 1814 fikk Norge sin egen grunnlov. Årene som fulgte var preget av en voksende nasjonalfølelse, en nasjonalfølelse som gjorde at nordmenn kjempet for å markere vår grunnlovsdag på tross av motstand fra daværende unionskonge. I spissen for en markering av 17. mai sto denne mannen (peker på statuen) Henrik Wergeland. Han deltok under en av de første uoffisielle feiringene i 1829, som utløste det berømte Torgslaget der blant annet Wergeland selv ble arrestert. Også året etter ble flere arrestert, men Henrik Wergeland fortsatte å gå i front for at vår nasjonaldag skulle markeres. Og i 1836 feiret Stortinget 17. mai-fest og fra da av er det berettiget å si at 17. mai ble innstiftet som nasjonaldag. Sammen med utallige 17.mai taler som fulgte er dette Henrik Wergelands 17. mai-arv. En arv vi skal være stolte av, som kristiansandere og som nordmenn.

Wergeland mente at 17. mai for oss ikke bare er grunnlovens fødselsdag men også frihetens fødselsdag. Og i dag på frihetens fødselsdag må vi også huske på at for 75 år siden var det ingen norske flagg å se, ingen barnetog, ingen sang. Likevel vet vi at den norske nasjonalfølelsen, følelsen om vår frihet, aldri svant. I sitt dikt «17. mai 1940» skriver Nordahl Grieg «I dag står flaggstangen naken blant Eidsvolls grønnende trær. Men nettopp i denne timen vet vi hva frihet er.»  Og de visste hva frihet var og de kjempet for den, og Norge fikk omsider sin frihet og i dag markerer vi at denne friheten er vår.

Og vår frihet den handler ikke om oss og de andre men om et vi. Et vi som inkluderer et mangfoldig, flerkulturelt og rikt folk, som kun gjennom toleranse, åpenhet og fellesskap kan forbli et fritt folk. Og det frie, norske folk er og vil alltid være et solidarisk folk. Derfor vil jeg på vår nasjonaldag, bruke min frihet, min ytringsfrihet til å minne om dem som ikke har den samme friheten som vi har, som vi feirer i dag. La oss derfor i dag også tenke at vi vil fortsette å kjempe for at også de som er på flukt, blir undertrykt eller ikke får ytre sin mening, en dag skal kunne få sin frihet. På samme måte som Henrik Wergeland i sin tid kjempet for at jøder skulle få adgang til riket. Og 6 år etter hans død ble den såkalte jødeparagrafen fjernet fra grunnloven, derfor vet vi at det nytter å kjempe for det vi vet er rett. Jeg mener dette står skrevet i syttende mais ånd så vel som i vår norske nasjonalånd. Derfor vet vi at 17. mai, vår nasjonaldag, handler om noe mer enn pølser, is og moro. Den handler om vår grunnlov, vår frihet, og vår norske solidaritet med dem som ikke har den friheten vi har, men som fortjener den. Det er det vi markerer og feirer i dag.

Kjære kristiansandere, kjære alle sammen. Gratulerer med dagen!

av Lauritsen, Vibeke, publisert 22. mai 2015 | Skriv ut siden