Intervju i Fævennen 14.4. 2014     TEKST: Bjørn Markussen  FOTO: Erling Slyngstad-Hægeland 

Fire elever på Pre-IB-linja ved Kristiansand katedralskole Gimle har undersøkt holdninger til skolegudstjenester.

Undersøkelsen er gjort som et bidrag til den årlige Eilert Sundt-konkurransen. Eilert Sundt-prisen deles ut av UIA og er en forskningspris for ungdom i videregående skoler i Aust- og Vest-Agder. Elevprosjektene skal ta for seg samfunnsfaglige problemstillinger i regionen. Årets pris deles ut 29. april på UIA.

Eilert Sundt fra Mandal (1817-75) regnes som grunnleggeren av det samfunnsvitenskapelige faget sosiologi i Norge.

  • - Vår hypotese var motsatt av det vi fant, sier Karl Stanley Sykes (17) f.v., Mats Fiol Lien (16), Jon Wallem Anundsen (16) og Vestein Langseth Lauritsen (15). Vi møtte dem Vågsbygd kirke, men ingen av dem tilhører menigheten. 

     

Fersk undersøkelse fra Kristiansand: - Ja til skolegudstjenester
En undersøkelse viser at elever i Kristiansand opplever det som frivillig å delta i skolegudstjenester, og et solid flertall ønsker å delta i neste gudstjeneste.
83 prosent av ungdomsskoleelevene sier de opplever det som frivillig å delta i skolegudstjenestene. Bare åtte prosent mener det ikke er frivillig å delta, sier Karl Stanley Sykes (17).
Sammen med Mats Fiol Lien (16), Jon Wallem Anundsen (16) og Vestein Langseth Lauritsen (15) har Sykes gjennomført undersøkelsen som også viser at åtte av ti elever i ungdomsskolen planlegger å delta i neste skolegudstjeneste. Blant elevene i videregående er dette tallet falt til fem av ti.

Hvorfor denne forskjellen? Det har vi ikke spurt om, men kan anta at årsaken er at gudstjenestene i videregående arrangeres utenom skoletiden, sier Anundsen.

Vår hypotese var motsatt av det vi fant. For ungdomsskolen arrangeres gudstjenestene i skoletiden, og vi trodde elevene i større grad ville mene ordningen er ufrivillig, sier Sykes.

Drøyt 2400 elever i videregående skole og i ungdomsskolen i Kristiansand er spurt om sitt forhold til de årlige skolegudstjenestene før jul. 933 av dem har svart.

Foreldre bestemmer ikke

Arild Rekve, oppvekstdirektør i Kristiansand med ansvar for skolen, er glad for resultatet. Oppmuntrende med tanke på den debatten vi pleier å ha hvert år, sier han.

I undersøkelsen blir elevene spurt om i hvilken grad foreldrenes mening avgjør om elevene i videregående vil delta i gudstjenesten. Kun fire prosent av dem som selv velger å delta oppgir at foreldrene står bak valget, mens det blant dem som ikke deltar i gudstjenestene er én prosent som viser til foreldrene som bakgrunn for sitt valg.

Hvorfor er det så få som velger ut fra foreldrenes holdning?

Også dette overrasket oss, men det viser at elever i aldersgruppene vi har undersøkt tar stadig mer frie valg, sier Vestein Langseth Lauritsen. Han er egentlig elev ved Oddemarka skole, men følger undervisningen på videregående-nivå i samfunnsfag og engelsk ved Kristiansand katedralskole.

Ifølge denne undersøkelsen planlegger sju av ti ungdomsskoleelever, som regner seg som humanetikere, å delta i neste skolegudstjeneste - 94 prosent av de kristne. På videregående er tallene sunket til 21 og 74 prosent.

Ikke bare synsing

De fire bak undersøkelsen forteller at de selv har ulike religiøse ståsted, men de var opptatt av at deres egen mening om skolegudstjenester ikke skulle prege undersøkelsen de gjorde.

Hvorfor gikk dere i gang med prosjektet?

Det er stort engasjement i debattene hvert år når det nærmer seg julegudstjenester. Vi synes det er rart og uheldig at standpunktene i så liten grad er forskningsbasert. Det blir bare synsing, og vi ville bidra til litt mer kunnskap, sier Lauritsen.

Hva er det dere ønsker at denne undersøkelsen ikke skal brukes til?

Vi håper ikke noen bruker vår undersøkelse som et endelig svar i all debatt om skolegudstjenester, sier Anundsen. - Husk også på at vi ikke er profesjonelle i de metodene vi har brukt, sier han.

Vi er også opptatt av at mindretallet skal bli tatt på alvor, sier Lien. Han mener «søppelplukking og film i et kjellerrom» er dårlige alternativ for dem som ikke ønsker å delta i skolegudstjenestene.

Vanetenkning, sier humanetiker

Hva synes du om at så mange elever mener skolegudstjenestene er frivillige og at de ønsker å delta?

Selv om de svarer som de gjør, tror jeg mange av skoleungdommene går ut fra at de ikke kan velge. De har lært at ettersom det alltid har vært skolegudstjenester, skal det fortsatt være sånn. Vanetenkning, sier Elisabeth Smith, leder av Vest-Agder fylkeslag i Human-Etisk Forbund.

Jeg er egentlig ikke overrasket over resultatene, sier domprost i Kristiansand, Bjarne Sveinall. - Vi opplever et godt samarbeid med skolene og stort engasjement fra elevene. Samtidig vil jeg understreke at det er viktig at skolene arrangerer gode alternativ for elevene som ikke ønsker å komme til oss, sier domprosten.

 

Undersøkinga blei au omtalt i avisa Dagen 23.4.14.

Elever ønsker skolegudstjenester

Frå Dagen 23.4.14.

En undersøkelse viser at elever i Kristiansand opplever det som frivillig å delta i skolegudstjenester, og et solid flertall ønsker å være med på neste gudstjeneste.

Fire elever ved Kristiansand katedralskole har gjennomført rundspørringen. – 83 prosent av ungdomsskoleelevene sier de opplever det som frivillig å delta i skolegudstjenestene. Bare åtte prosent mener det ikke er frivillig å delta, sier Karl

Stanley Sykes (17) til Fædrelandsvennen.

Sammen med tre andre har han spurt drøyt 2.400 elever i ungdomsskolen og videregående skole i Kristiansand om deres forhold til de årlige skolegudstjenestene før jul. 933 av dem har svart.

Overrasket

– Vår hypotese var motsatt av det vi fant. For ungdomsskolen arrangeres gudstjenestene i skoletiden, og vi trodde elevene i større grad ville mene ordningen er ufrivillig, sier Sykes. Ifølge undersøkelsen planlegger sju av ti ungdomsskoleelever, som regner seg som humanetikere, å delta i neste skolegudstjeneste – 94 prosent av de kristne. På videregående skole er tallene sunket til 21 og 74 prosent.

Vanetenkning

Leder av Vest-Agder fylkeslag av Human-Etisk Forbund mener at tallene bygger på vanetenkning. – Jeg tror mange av skoleungdommene går ut fra at de ikke kan velge. De har lært at ettersom det alltid har vært skolegudstjenester, skal det fortsatt være sånn. Vanetenkning, sier Elisabeth Smith. De fire bak undersøkelsen har ulike religiøse ståsted, men de var opptatt av at egne meninger ikke skulle prege undersøkelsen.

av Lauritsen, Vibeke, publisert 19. april 2014 | Skriv ut siden