Hei! Jeg heter Erik og går nå første år på KKG og siden jeg ikke sleit nok fra før av med å opprettholde et sosialt liv, søkte jeg Pre-IB. Da jeg søkte tenkte jeg det kunne være ganske lurt, undervisningen i både matte og naturfag skulle jo være på engelsk, hvilket er en stor fordel hvis jeg til neste år søker IB eller drar på utveksling. Lite visste jeg om hva som egentlig stod på lur. På den gamle skolen min hadde jeg blitt vant til at jeg bare kunne cruise gjennom skolen, øvde sjeldent til en prøve og lekser fikk jeg alltid gjort ferdig i timen mens læreren forklarte alt fire fem ganger til de treigere elevene. Skal si deg det var ikke mange ukene det tok før jeg skjønte at det ikke var sånn Pre-IB fungerte. Nei du, her skulle det ikke være noen «half assed» lekser, her skulle alt utdypes og begrunnes til de grader! Det som jeg tidligere ville brukt fem minutter tar meg nå nærmere en time, og selv da er jeg bekymret for at leksen ikke skal godkjennes.

Nå har jeg snart gått ett semester med Pre-IB og har begynt å vende meg til denne livsstilen med mye lekser og lite søvn. Hvis ikke lite søvn var ille nok så har jeg også utviklet et problem når jeg først får sovnet. Jeg drømmer om matte!! Aldri skulle jeg trodd at de vanligvis veldig fantasifulle og ville drømmene jeg pleide å ha kunne forandret seg sånn. Det er faktisk like før jeg hopper ut av sengen og roper: «EUREKA!» når jeg løser et av problemene! Det hendte faktisk en gang at jeg gikk å la meg etter at jeg hadde gitt opp på en matte oppgave og etter et par timer med søvn så våknet jeg, overbevist om at jeg hadde funnet ut hvordan jeg kunne løse denne oppgaven. Det viste seg at jeg var helt på bærtur. Den mest irriterende følelsen er når du da kommer på skolen neste dagen og det viser seg at man bare hadde gjort det mer komplisert enn det egentlig var, fordi oppgaven kunne umulig være så lett.

Så er det lærerne på Pre-IB da, jeg vet ikke en gang hvordan jeg skal begynne å forklare hvor ille det er. Først og fremst så har vi en norsklærer som går gjennom power pointer med en hastighet på om lag 300 lysbilder i minuttet, så må de jo absolutt være på nynorsk! Ikke bare det, men alle lærerne er så entusiastiske i deres fag. Du aner ikke hvor vanskelig det er å ha entusiastiske lærere, de er over alt i klasserommet, og de får deg til å skrive til krampa tar deg. Det er ikke snakk om pauser heller, for det er så mye annet som de vil fortelle som vi egentlig ikke trenger å vite til prøver. Det er jo helt forferdelig at de skal ha oss til å lære ting som vi ikke kommer til å ha bruk for før etter at vi er ferdig med vg1! Man går jo tross alt på skolen for å få gode karakterer, ikke for å lære noe som vi kan ha bruk for senere i livet.

Pre-IB er ikke bare lekser og innleveringer, du får være med på litt av hvert, blant annet konkurranser der du kan vinne penger! Klassen er heller ikke helt gal, bortsett fra den russiske mafiaen da. Av og til får vi gå på diverse foredrag på kvelden. De er kanskje ikke så veldig gøye, men i pausene er det fruktfat og kringler! Da er det jo definitivt verdt det. 

Erik Stanley Jortveit

av Lauritsen, Vibeke, publisert 5. desember 2013 | Skriv ut siden