Kåseri om å være elev på pre-IB

I slutten av 10.klasse tok jeg valget om å søke meg til den studiespesialiserende linja med fokus på internasjonalisering i Kristiansand. Fordi navnet på linja er så langt og komplisert at det stjeler viktig tid en heller kunne brukt til skolearbeid, kaller vi det pre-IB. Dette er altså en linje som fokuserer på å gjøre oss til smarte og reflekterte individer, samtidig som vi lærer oss at viktige ord slik som bukspyttkjertel heter «pancreas» på engelsk. Men bortsett fra at jeg er veldig takknemlig for at vokabularet mitt stadig utvides, så er valget om å gå på pre-IB antagelig det dummeste jeg noen gang har tatt i løpet av mitt 16-årige lange liv.

Se for deg denne vanlige situasjonen. Du befinner deg midt i en klassediskusjon i samfunnsfag, og bestemmer deg for å være litt dristig og rekke opp hånda. Dette er delvis fordi du syntes synd på læreren som desperat prøver å engasjere elevene, og delvis fordi du er veldig stolt av det smarte argumentet som plutselig dukket opp i hodet ditt. Læreren gir deg et takknemlig blikk, du sier det du ville si, og alle andre er fullstendig enige. Dette er en drømmesituasjonen som man ikke må ta for gitt når man går i en vanlig klasse, for på pre-IB derimot, er alt helt annerledes.

Som IB-elev går du rundt med en konstant frykt i kroppen. En frykt for å bli oppfattet som en vanlig studiespesialiserende elev. Så derfor vet du at du på en eller annen måte må bidra til klassediskusjonen, og forhåpentligvis imponere de elevene som har donert vekk alle innvollene sine for å få plass til flere hjerner. Så du kommer på noe som høres halvveis smart ut, men må vente på at femten andre elever skal si noe først. I løpet av den tida kan jeg garantere deg at argumentet ditt er oppbrukt, og det er også de tre neste argumentene dine som du ikke hadde rukket å finne opp enda. Så da sitter du der som mislykket og selvopptatt tenåring som nettopp har røket ut av idol, trist over at du hadde så høye tanker om deg selv.

En ting jeg også virkelig savner fra tida før pre-IB, er gruppeoppgaver på ungdomsskolen. Jeg ble plassert på en gruppe, gjorde oppgaven så å si alene, og sørget for at gruppa fikk en god karakter. En perfekt løsning spør du meg. Men på pre-IB er dette helt umulig. Kan dere plis bare ta de sabla innspillene deres og gå? Jeg bryr meg ikke, okay? Bare la meg fikse dette. Men neida.  Alltid er det noen som absolutt skal være med på å gjøre oppgaven, og dermed ødelegge hele systemet mitt.

Hvis du er en av dem som vurderer å søke pre-IB så synes jeg du må tenke deg godt om først. Kan du virkelig takle å gå i en klasse der det går folk som faktisk er interessert i å gjøre en god jobb? Kan du overleve i et brutalt miljø der lærerne tar hemmelige piller for å bli immune mot smisk? Dette er bare noen av de få utfordringene som vil møte deg på studiespesialisering med fokus på internasjonalisering. Og hvis du virkelig har intensjoner om å gjøre det bra her, bør du allerede nå søke om organdonasjon.

Elin Hundstad

 

 

av Lauritsen, Vibeke, publisert 1. desember 2013 | Skriv ut siden