Når forteller noen jeg møter at jeg går på Pre-IB før jeg ofte svar som «hæ?», «hva er det for noe tull?», «hmm, den nerdelinja?», «wow, du må være et geni!» eller «oja, savner du det sosiale livet ditt eller?». Ja, noen ser på denne linjen som et tilfluktssted for sosialt tilbakestående vesener som knapt skimter dagslys gjennom sine gigantiske stabler av mattebøker på avansert engelsk. Andre ser på Pre-IB som et eksklusivt samlingspunkt for fødte genier som tilbringer helgene på biblioteket der de studerer analyser og kun lar folk «henge» med dem hvis de har seks i alle fag. Med unntak av gym kanskje, de fleste er jo enige om at IB-elever ikke kan være gode i gym.

Alle som går på Pre-IB vil selvfølgelig hevde at dette bare er irrelevante, ubegrunnede, nesten på grensen til obskøne påstander. Og at disse verken kan underbygges av kvalitative eller kvantitative undersøkelser utført av kildekritiske førsteamanuensiser innenfor sosiologi, ei heller andre pålitelige kilder.  Men ikke la deg lure av deres intellektuelle talemåte eller sofistikerte brilleglass. Etter at jeg selv ble del av denne elitepregede IB-gjengen har jeg fått innsikt i hva som virkelig rører seg under labfrakkene på medlemmene av denne myteomspunne sekten. Og la meg bare si det slik, det er mer enn en ukjent i denne likningen.

Min første avsløring er hvorfor de fleste i klassen min har valgt IB, noe som kan komme som en overraskelse på de mindre intelligente som står utenfor IB-kretsen. Den offisielle versjonen er som regel at man velger Pre-IB fordi man vil gjøre en karriere gjennom videre studier, men kan man virkelig stole på en IB-elev? Men for meg og mine klassekamerater har det vært det sosiale som har stått sentralt. På grunn av min og andres mangel på sosiale antenner, er det perfekt å sitte ned med likesinnede og diskutere avanserte mattestykker eller siste utgave av Illustrert vitenskap. Men det hender jo at mer normale samtaleemner kommer opp også. For bare noen uker siden hadde vi en opphetet samtale rundt norsk toppidrett. Og da er det selvsagt Magnus Carlsens innsats i sjakk VM det er snakk om. Også i helgene hender det at vi på Pre-IB samles for litt normal moro. Forrige helg hadde vi klassefest der vi koste oss med iskrem og Star Wars-maraton. Iskremen var selvfølgelig kjemisk fremstilt. Det skal også nevnes at «gutta» i klassen har planlagt en «road trip» neste helg. Ifølge mine beregninger skal vi rekke innom Norsk Teknisk Museum, Hurtigrutemuseet samt Postmuseet.

Selv om jeg er inkludert i alle disse obligatoriske vanene på IB prøver jeg samtidig å revolusjonere levesettet vårt og dermed også hvordan omverdenen ser på oss. Senest denne uka tok jeg med meg et par modige sjeler bort på Joker i midttimen, i stedet for å foreta oss den vanlige artikkelanalysen. Vi vendte imidlertid tomhendt tilbake til biblioteket etter å ha oppdaget at den uvitende butikksjefen hadde funnet «The Economist» unnværlig i avishyllen. Dermed ble det ingen «Gla’ mandag» på oss. Dette er forøvrig noe jeg «tweetet» fra klassens nyanskaffede Twitter-konto som er en del av min nyskapning på Pre-IB. Kontoen «Pre-IB gossip» kan med sikkerhet kalles en suksess etter at jeg i dag morges fikk varsling om vår tiende følger. Da skal det også nevnes at ingen i klassen har en personlig Twitter-konto. Noe slikt ville tross alt blitt litt for vilt, selv for den nyskapende klassen på Pre-IB. Uansett er hele klassen aktive på Twitter-kontoen vår, Albert skrev senest i dag: «Ryktet sier at Bill og Steve fikk 5- på den siste matteprøven. Mark holder sitt resultat skjult. #kleint». Før jeg avslutter mine utgreinger omkring tema, vil jeg understreke at man ikke alltid burde ta ordet til en elev på Pre-IB for god fisk. Vi er tross alt ikke førsteamanuensiser ennå. 

Mats Fiol Lien

av Lauritsen, Vibeke, publisert 5. desember 2013 | Skriv ut siden