Når det kommer til skolen, handler videregående om å gjøre det man vil. Å ta de fagene man vil. Å drive med favorittsporten. Det handler om å ta et valg. Og mitt valg for videregående var altså IB.

Vi hadde alle hørt nok om hva IB var. Et faglig krevende program med mål om å skape bevisste og engasjerte mennesker. Og vi hadde alle hørt om hva IB medførte. Søvnløse netter. Null sosialt liv. En helveteslignende livsstil som fikk hver eneste elev til å bli gal og slippe løs raseriet sitt på Youtube.

På ett punkt skuffa i hvert fall ikke IB. Det var definitivt faglig utfordrende. Det var akkurat den utfordringen jeg hadde bedt om etter flere år på skolen. Lett nok til at jeg greide det, men vanskelig nok til at jeg kjente at jeg lærte noe. Jeg fikk lov til å bruke de evnene jeg har, og det var veldig frigjørende.

Det var også veldig godt å komme i det miljøet som er på IB. Et miljø hvor alle vil det samme-å gjøre det meste av den tida man allikevel tilbringer på skolen. Jeg har aldri opplevd noe lignende.

Men IB skuffa også på en måte. Etter flere måneder på IB oppdaga jeg at det faktisk var mulig å ha et sosialt liv og å gjøre alt det jeg gjorde før. Det viste seg at alle de sprø internett-folka og tidligere elevene tok feil.

Alt i alt var IB ikke en revolusjon. Men IB var et bevisst valg. Et valg om å satse det lille ekstra på skolen. Og det var et valg jeg er veldig glad for å ha tatt.

av Lauritsen, Vibeke, publisert 30. mai 2014 | Skriv ut siden