IB-linja, eller IB Diploma Programme om du vil, har rykte på seg for å være ekstra tøff, og hver elev har rundt 14 eksamener. Men er det virkelig så hardt?
(Tekst og bilde: Ida Søreng i Krsby)

Malene Brattvåg Bøe (18), Bruno Mlodozeniec (17), Eivind G. Abrahamsen (17), Mats Lien (17), Veslemøy Mørkestøl (17) og Vestein Langseth Lauritsen (16) har alle valgt å gå den beryktede IB-linja på «Katta», hvor undervisningen foregår på engelsk og eksamensfokuset er stort. Mye på grunn av den faglige utfordringen, og at miljøet er bra.

- Jeg hørte om IB og synes det var gøy at alt går på engelsk. Jeg tenker å studere i utlandet, så hvorfor ikke? I tillegg sa de at det var faglig utfordrende, forteller Eivind om hvorfor han valgte å gå nettopp denne veien.

Foto: IB Eivind er med i finalen NM i filosofi i år. Foto: IB

 

- Og så var det litt det å komme inn i et godt læringsmiljø med likesinnede som er motivert for å lære, og gjøre en ekstra innsats. At de er ambisiøse, legger Mats til.

Alt på engelsk

På IB velger man fag, og om man skal ha dem på «standard level» eller «higher level». For å komme inn må man enten ha gått Pre-IB etter ungdomskolen, eller gjennomført Vg1, helst med T-matte, i tillegg til å ha gode engelskkunnskaper.

- Hvordan er det å ha all undervisning på engelsk?

- Det er det siste problemet, man blir vant til det etter hvert, sier Malene.

- Og du trenger ikke å ha 6 i muntlig i engelsk for å klare deg, legger Veslemøy til.

Du kan ikke bare sose gjennom skolen og ta det som et skippertak

Linja er kjent for å ha et stort eksamensfokus, og de har to eller tre eksamener i hvert fag. Til gjengjeld varer den lengste eksamenen i 2,5 timer, og enkelte er såkalt «multiple choice». De to årene fram til eksamen i mai siste året går med til å forberede seg til eksamen.

- Hvordan er det å ha alt hvilende på én karakter?

- Det syntes jeg var litt skummelt i starten, for det er et enormt press. Det hviler liksom på to-tre dager når du har eksamen, sier Malene.

- Hva med det velkjente skippertaket? Er det mulig å gjøre det bra med skippertak på IB?

- Nei det kan du ikke, det er kjempeskummelt! Det ville jeg ikke satsa på, sier hun.

 Må ha motivasjon

Vibeke Lauritsen er IB-koordinator ved skolen, og kan berolige dem som tror man må være skolelys for å passe inn på linja.

- Nå tror sikkert mange at det bare er disse veldig skoleflinke som går her, og veldig mange av de er det, men det aller viktigste er at man har motivasjon og er interessert i å jobbe, forklarer hun.

Det aller viktigste er at man har motivasjon og er interessert i å jobbe

Foto: Ida Søreng Koordinator Vibeke Lauritsen irriterer seg over at elever ikke tør søke på linja fordi de tror de ikke er flinke nok. Foto: Ida Søreng

 

Enkelte av elevene tar også fag på UiA ved siden av IB, med både A og B på karakterkortet.

- Er dette superelever?

- Nei, men nivået er såpass høyt på IB at det ligner på nivået på universitetet, forteller Vibeke.

- Hva bør man være klar over hvis man vil søke på IB?

- Du kan ikke bare sose gjennom skolen og ta det som et skippertak. Det er en dårlig idé. Og du må ha motivasjon. Du kan komme med høyt snitt, men hvis du ikke gidder å gjøre noe er det ikke noe vits. Og det hjelper jo å ha hodet med seg.

- Med så er det de som ikke tør søke, for de tror ikke de er flinke nok. Og det irriterer meg, legger hun til.

- Mer arbeid her

For elevene på IB er nok hverdagen noe annerledes enn for dem som går på studiespesialiserende eller andre linjer. Men de avviser myten om at skolearbeidet tar helt overhånd.

- Jeg gikk på studiespesialiserende i fjor, og det er helt klart mye mer arbeid her. Men samtidig har jeg tid til venner, jeg er medlem i Amnesty, jeg spiller gitar, og jeg har masse tid. Og karakterene har forbedret seg mye fra i fjor, forteller Bruno.

Bruno er i finalen i matematikkolympiaden Abelkonkurransen. Foto: IB Bruno er i finalen i matematikkolympiaden Abelkonkurransen. Foto: IB

 

- Må dere være mer strukturerte her?

- Ja, det tror jeg. Du må være veldig selvstendig og motivert. Du trenger ikke være supergeni i alle fag, det er ikke sånn det funker, men du må jobbe mye, sier Malene.

- Og det får du igjen for når du skal søke videre utdanning, de arbeidsvanene du har lagt deg til, legger Veslemøy til.

- Hvilke fortrinn har dere ved å gå her kontra studiespesialiserende?

- Går man IB er det lettere å komme inn på et bra universitet, spesielt i utlandet. Karakterer fra det norske systemet sier ingenting til skolene i utlandet, de vet ikke hva det betyr å ha 6 i snitt. Men ser de IB-karakteren vet de hva de får, forteller Bruno.

- Og realfagsbøkene på universitetet er på engelsk, og da er det plutselig sabla mange begreper man skal sette seg inn i, som du ikke lærer gjennom å bare ha engelsk på skolen, legger Eivind til.

Vil til utlandet

Det er ikke gitt at alle 17-åringer vet hva de skal studere når de er ferdig med videregående. Men gjengen på IB har planene klare, i hvert fall i grove trekk. Og mange satser høyt.

Foto: Ida Søreng Denne gjengen har store ambisjoner for fremtiden. Foto: Ida Søreng

 

- Utlandet frister, men å studere i Norge gjør ingenting. Jeg tenker i retning juss og økonomi, og kanskje jeg ender opp som lektor, sier Eivind.

Bruno har drømmearbeidsplassen klar:

- Jeg vil helst til utlandet, USA eller England, for å studere fysikk eller ingeniørfag. Så har jeg et håp om å jobbe i NASA.

- Ja, jeg skal ikke til NASA, sier Mats og ler.

- Men planen er å studere i utlandet, i USA, gjerne økonomi.

- Jeg kunne tenke meg USA, Frankrike eller Tyskland. Jeg er veldig nysgjerrig på utlandet, så jeg vil ut å se verden. Jeg kommer til å studere et eller annet innen teknologi, men jeg har ikke bestemt meg helt, forteller Vestein.

Malene har allerede vært et år i utlandet, men er gira på å reise ut igjen.

- Å studere juss i Frankrike hadde vært gøy, men jeg tror jeg kommer til å ende opp i Norge til slutt.

- Og jeg vil studere medisin, helst i utlandet, gjerne Storbritannia, avslutter Veslemøy.

Så gjenstår det bare å se da, om vi får en kristiansander i NASA om noen år.

 

 

av Lauritsen, Vibeke, publisert 16. mars 2015 | Skriv ut siden

Error loading MacroEngine script (file: /heltblank//content/accordion.cshtml)