Skolen rommer en stor historisk boksamling som har vært en del av katedralskolens historie tilbake til 1775. Den rommer i dag omlag 10 000 bind innenfor de fleste akademiske disipliner. Den eldste boken er fra 1492, og samlingen rommer flere verk fra 1500- og 1600-tallet, som Saxos Danmarkshistorie (1514), Peder Claussøn Friis’ topografiske skrifter og Blaeus store kartverk (1640), flere bibler og en koran på arabisk fra 1694. Fra 1700-tallet rommer samlingen eksempelvis Linnés floraer med kolorerte trykk og 15 bind i folioformat med Flora Danica-trykk. Etter mange år i magasin, er boksamlingen i dag godt synlig for publikum bak glassdører i et eget rom i underetasjen av bygg 3. Rommet brukes til foredrag, konserter og møter, både i regi av skolen selv og eksterne aktører.

EN PRESENTASJON AV KRISTIANSAND KATEDRALSKOLE GIMLES GAMLE BOKSAMLING

 Samlingen som er på om lag 10 000 bind, representerer fem hundre års bokhistorie. Den eldste boka i samlingen er Lucans «Pharsalia» - trykt i Venezia i 1492 – en skildring på latin av borgerkrigen mellom Caesar og Pompeius. 1500-tallet er nokså beskjedent representert med et trettitalls bind – deriblant en latinsk bibel samt Saxos berømte Danmarkshistorie, trykt i Paris i 1514. Så øker antall titler betraktelig på 1600-tallet – med eksempelvis skolens eldste danske bibel, en Christian IVs bibel fra 1647, Blaeus store kartverk som er trykt i Amsterdam i 1640, og Peder Claussøn Friis sine hovedverk «Norske Kongers Chronica» og «Norriges oc Omliggende Øers sandferdige Bescriffuelse». Samlingen rommer også «ChristianVs Norske Lov» fra 1687. Til og med en Koran på arabisk – trykt i Hamburg i 1694 – hører med til det gamle Katedralskole-biblioteket.

 Samlingens tilskudd fra 1700-tallet er betydelige. Her bør nevnes spesielt de 15 bind i folioformat med Flora Danica-trykk. Også de kolorerte trykk i Carl von Linnés floraer hører med blant høydepunktene. Det samme kan sies om Hans Egedes «Det gamle Grønlands nye Perlustration eller Naturel-Historie» fra 1741. De seneste århundrer er rikelig representert – naturligvis. Også det 20. århundre er innlemmet i samlingen. En del nyere bøker kan være av spesiell verdi for skolen på grunn av dedikasjoner eller lokal tilknytning, eller de kan være tematisk beslektet med eldre bind i samlingen. Grenseoppgangen til dagens elevbibliotek  og til fagseksjonenes boksamlinger vil selvsagt alltid være noe flytende.

 I 1896 fikk samlingen et solid teologisk tilskudd. Det meste av professor Gisle Johnsons boksamling tilfalt skolen, til sammen 3 200 bind. Tanken bak var nok at skolens bibliotek også skulle være et bibliotek for stiftets prester. Det ble utarbeidet en egen katalog i 1897 for Gisle Johnson-avdelingen. Denne samlingen bør fortsatt ha interesse for de teologiske miljøene både lokalt og nasjonalt. Her er rikelig med eksegetisk litteratur, dogmatikk, kirkehistorie... Den teologiske tidsskriftavdelingen alene  er på flere hundre bind.

 Katedralskolens boksamling ble kraftig redusert ved opprettelsen av Kristiansand folkebibliotek ved forrige århundreskifte. Den mest anvendelige delen av samlingen – og vel den minst vitenskapelige delen – ble gitt til det kommunale bibliotek som en slags grunnstamme. En brann i Katedralskolens kjeller – i 1947 – gjorde at store deler av den gjenværende samlingen fikk betydelige brann- og vannskader. Verst gikk det trolig ut over Gisle Johnson-avdelingen, og deler av biblioteket ble faktisk totalt ødelagt.

 En stor del av boksamlingen ble etter brannen deponert i trekasser på Statsarkivet i Kristiansand inntil 1974 da samlingen fikk sin plass i et kjellermagasin i den nybygde Katedralskolen på Gimle. Mens samlingen var på Statsarkivet, ble det foretatt en kartotek-registrering, men ikke hele dagens antikvariske boksamling omfattes av denne. Kartotekkortene er likevel et nyttig arbeidsredskap for skolen mens vi venter på en fremtidig nettbasert registrering av hele samlingen.

 HISTORIE

Skolens boksamling ble grunnlagt i 1775. Det kom da en kongelig forordning om at det skulle etableres et bibliotek ved hver av latinskolene i tvillingrikene. Det var høyst nødvendig, for på dette tidspunkt hadde skolen ifølge Nicolai Wergeland i hans «Christiansands Beskrivelse» bare 2 bind! Enkedronning Juliane Marie skjenket skolen en grunnstamme  - med vesentlig latinske og historiske verk. Senere fulgte nye kongelige gaver. I tillegg kom det nå til skolen både pengegaver til bibloteket og bokgaver fra stiftets embetsmenn – især prester – og fra velstående handelsborgere. I spissen blant giverne stod Katedralskolens egen rektor, Nicolai Femmer, og stiftets biskop, Ole Tidemand. Allerede etter fem år – i 1780 – talte boksamlingen 700 bind, og rektor Femmer lot trykke en katalog i 1783. Så i 1829 har samlingen vokst til 1 500 bind. Mange av bøkene er forsynt med dedikasjoner – også kongelige sådanne. Disse har naturligvis stor historisk interesse både for skolen og i en videre sammenheng. Også senere rektorer har gitt store, verdifulle bidrag til samlingen. Spesielt kan nevnes rektorene Johan Friis (1858 – 1875) og Karl Frederik Feilberg (1875 – 1895). Samlingen kom etter hvert til å favne om de fleste akademiske disipliner: teologi, filosofi, filologi, historie, geografi, realfag og pedagogikk. Innen det filologiske feltet ble vekten lagt på de klassiske språkene gresk  og latin, men senere også på moderne språk som tysk, engelsk og fransk. Norrønt og moderne nordiske språk – især dansk – er også godt representert i samlingen.

 Fra 1873 og fram til opprettelsen av det kommunale folkebibliotek fungerte skolens boksamling også som utlånsbibliotek for byens borgere. En hel rekke utlånsprotokoller er heldigvis i behold. Disse er i seg selv en viktig del av byhistorien. Protokollene er overført til Katedralskole-avdelingen ved Statsarkivet i Kristiansand. Her ligger det muligheter for fremtidige forskere. Hvem lånte, og hva ble lest gjennom flere tiår av Kristiansands historie?

 I 1927 – etter avleveringen til byens nyopprettede bibliotek, men før kjellerbrannens herjinger, var samlingen anslagsvis på 8 000 bind. 

TILSTAND

Boksamlingen har i mange år vært lite tilgjengelig for publikum. Kjellermagasinet som ble tatt i bruk i 1974, hadde en altfor høy luftfuktighet. Dessuten representerte vannrør og tekniske installasjoner for øvrig en vedvarende trussel mot samlingen. Ved et uhell kunne samlingen fort gå tapt – helt eller delvis. Bøkene har sannsynligvis aldri blitt ordentlig rengjort etter brannen i 1947 før nå.

 I de senere år er det derfor gjort en betydelig innsats fra skolens side for å snu denne mistrøstige utviklingen. De fleste bind er nå rengjort, og nødvendige småreparasjoner er utført. I tillegg er skinnbindene fettet opp. Dessuten er en del verdifulle bind som var svært ødelagt, blitt konservert eller bundet inn på ny – avhengig av bokas tilstand. Disse tjenestene er for det meste utført av lokale bokbindere. I en årrekke hadde skolen dessuten sitt eget bokbinderverksted med stor produksjon. I noen tilfeller har skolen også kjøpt bokbindertjenester i utlandet.  Det foretas samtidig en foreløpig registrering av hele samlingen, og bindene plasseres i sine tematiske sammenhenger. Den delen av boksamlingen – anslagsvis fem hundre bind - som fremdeles ikke er gjennomgått og restaurert, er den teknisk sett dårligste delen. Det vil kreve mye arbeid – og penger – å fullføre snuoperasjonen for hele den gamle boksamlingen. 

PLASSERING OG TILGJENGELIGHET

I løpet av sommeren og høsten 2010 ble om lag halvparten av boksamlingen plassert i underetasjen i skolens nordlige fløy. 150 hyllemetre bak glassdører gjorde samlingen synlig for publikum, men samtidig tilstrekkelig beskyttet. Neste byggetrinn kom året etter, og dermed ble det en dobling av antall hyllemetere. Bruken av glass og stål, lyssettingen og den sorte bakveggen gjør at boksamlingen presenteres på en ypperlig måte. I tillegg er det anskaffet en rekke frittstående montre beregnet på bøker og andre historiske gjenstander. Salen der boksamlingen er plassert, vil i fremtiden kunne tjene som foredragssal, som et sted for kulturelle begivenheter av ulike slag. Bøkene vil være visuelt eksponert – bak glass – for alle som ferdes i rommet, men utlånene – til både interne og eksterne brukere - vil være underlagt strenge restriksjoner. Bare helt unntaksvis vil bøker kunne tas ut av skolebygget. Mange av bindene vil til tross for restaurering ikke tåle store påkjenninger. Skolens intensjon er likevel preget av en slags balansekunst. Bøkene bør med forsiktighet trekkes inn i undervisningen – ofte! Det finnes på vår skole knapt et eneste fag som ikke kan trekke veksler på den gamle boksamlingen. Det er bare fantasien som setter grenser. I tillegg gir den gamle boksamlingen muligheter for stadig skiftende utstillinger i skolebygget.

 ØKONOMI

Skolen har i en årrekke brukt av sine egne knappe midler til å finansiere arbeidet med boksamlingen for å få den klargjort til flytting over i egnede lokaler. Mange i skolesamfunnet har tatt del i denne prosessen. Vest-Agder fylkeskommune har dessuten bidratt økonomisk fra tid til annen, og i tillegg har skolen fått noen legatmidler til restaurering av enkeltbind i samlingen. 

Når det gjelder selve ombyggingen i skolens nordfløy og monteringen av glassreolene, er det flere gode krefter som skal ha takken og æren. Vest-Agder fylkeskommune har tatt 2/3 av kostnadene knyttet til reolene. Tilskudd fra næringslivet, Stiftelsen UNI og Sparebanken Pluss, samt midler fra H. von Zernichow- Loss' legat har dekket den resterende tredjeparten. Skolen har også brukt egne midler i forbindelse med ombyggingen.

 BETYDNING OG ANSVAR

Katedralskolens gamle boksamling med sine 10 000 bind utgjør landsdelens viktigste akademiske arvegods. Denne samlingen er nå løftet ut av støvet og opp fra en muggen kjellertilværelse til et langt tryggere og mer publikumsvennlig lokale. Samlingen kan knapt få en bedre plassering enn i skoleanlegget på Gimle. Vi er nær byens sentrum og viktige kommunikasjonsårer. Vi er nær en rekke utdanningsinstitusjoner, både grunnskoler, videregående skoler og universitet. Museer og arkivetat er også på plass i nabolaget. Et par gjestearbeidsplasser vil naturligvis bli knyttet til samlingen. 

Det arbeides fra skolens side med en illustrert bokutgivelse for å gjøre samlingen bedre kjent. Det er også påbegynt en elektronisk registrering av samlingen. Dette er et tidkrevende og kostbart arbeid, men langt enklere å gjennomføre nå som samlingen er tematisert og fysisk lett tilgjengelig.

 Det er et stort ansvar å ta vare på de gamle bokskattene. Vi er glade for at skolens gamle boksamling nå sikres i det miljøet der den har vokst fram.

 

Lektor Atle H. Evje

 

 

av Steinsland, Ellen, publisert 20. februar 2014 | Skriv ut siden