IMG 8073

Hei!

Nå er vi på vei hjem fra en uforglemmelig tur. De siste dagene har vært innholdsrike og interessante. Det har vært et tett program med mye fokus på fagtemaet ”likestilling og kvinners rettigheter”.

Tirsdag 16. februar var vi på besøk hos ”Asamblea Nacional” som er parlamentet i Nicaragua. Her var vi på et profesjonelt gjennomført foredrag om kvinners stilling i samfunnet med hovedvekt på det politiske. Det ble fremstilt et positivt syn på likestilling og kvinners deltakelse i politikken. Blant annet fikk vi vite at 50 % av ordførerne i landet er kvinner, og at etter neste valg så vil 50 % av de folkevalgte på nasjonalt nivå være kvinner. Presentasjonen bar preg av å ville vise frem at det fra nasjonalt hold jobbes mye med kvinners rettigheter og at det allerede har kommet resultater. Hele seansen ble filmet av nasjonalt TV. Etter foredraget ble enkelte politikere, lærere og elever fra Doris Maria og vår egen David intervjuet. Opptaket ble sendt på nasjonalt TV senere samme kveld.

De to andre foredragene var relativt like og handlet mer om kvinners stilling generelt i samfunnet. Den ene foredragsholderen var fra universitetet ”Universidad Centroamerica” og hun var utrolig flink og klarte å involvere oss som hørte på. Hun andre kom fra en organisasjon som jobbet mot seksuelle overgrep mot kvinner, ”Movimiento contra el abuso sexual”.

Felles for disse to foredragene var at de holdt et mer kritisk og nyansert syn på kvinners rettigheter og likestilling i samfunnet. Vi fikk høre at selv om kvinner deltar i stor grad i politikken, så betyr ikke dette at de har mye makt og innflytelse. Dette skapte en interessant kontrast til det mer offisielle synet som vi fikk presentert på parlamentet.

Det som gjorde mest inntrykk på oss fra de siste to foredragene var å høre om behandlingen av kvinner og hvilke overgrep de ble utsatt for. Nicaragua har også det høyeste antallet ungdomsgraviditeter i Latin-Amerika. Det er dessverre vanlig å være svært ung når man får barn. 47 % av ungdomsgraviditeter er jenter i aldergruppen 10 til 14 år. Disse graviditetene er pr. definisjon overgrep, men lite blir gjort for verken å verne om jentene eller straffe overgriperne. I stedet plasseres skylden hos mødrene og jentene selv. Holdningen er at mødrene antageligvis ikke har passet godt nok på jentene og heller ikke gitt dem tilstrekkelig informasjon om prevensjon.

Selv om hovedfokus de siste dagene har vært den faglige delen av prosjektet har vi vært så heldige å få med oss en fantastisk utflukt til San Juan Del Sur ved stillehavskysten. San Juan er en eldre fiskelandsby som i dag er Nicaraguas ledende badested.

Den 18. februar (litt for tidlig) arrangerte vi ”17. mai” på skolen for de aller minste. Elevene fikk være med på aktiviteter som å kaste svamp, kaste på blikkbokser, sekkeløp og mangoløp (potetløp). Dette var stor suksess og både stemningen og konkurranseinstinktet var på topp hos de små.

Siste dag på skolen hadde vi en felles avskjedsfest for lærere og elever. Vi fikk mat og drikke og det var dans og musikk. David imponerte med salsaferdighetene sine.

Lørdag var dagen for avreise og dette var ingen lett dag for noen. På flyplassen var det mange følelser og det ble ikke spart på tårer. Det er ubeskrivelig vanskelig å ta farvel med noen man har knyttet så sterke bånd til og som har åpnet sine hjem og hjerter for oss. Tanken på at man kanskje ikke vil se igjen de man har blitt så glad i gjorde ikke avskjeden lettere.

Når vi nå drar hjem til Norge er vi alle fast bestemt på å holde kontakten med våre nye venner på den andre siden av jorda. Heldigvis er dette veldig enkelt med sosiale medier. I tillegg har vi alle seks et dypt ønske om å kunne dra tilbake til det landet vi er blitt så glad i.

Etter to minnerike uker hav vi fått stor forståelse for Nicaraguansk kultur. Menneskene er veldig åpne og man blir tatt imot med stor varme. Hver eneste dag ble vi møtt med klemmer og kyss fra både kjente og ukjente. De viste alle mye glede.

Vi har sett store forskjeller i Nicaragua og dette har preget oss i større grad enn ventet. Vi har sett folk som bor i store villaer med svømmebasseng og andre som bor i blikkskur uten ordentlig tak over hodet. Selv om dette kanskje var den mest åpenbare forskjellen, så la vi også merke til andre forskjeller gjennom prosjektarbeidet. Det som beveget oss kanskje mest var den bitre statistikken over ungdomsgraviditeter og kvinnemishandling. Det er lett å leve i en liten boble i trygge Norge, men når man reiser på en slik tur som dette får man virkelig øynene opp for hvordan den harde virkeligheten er. Dette er livet til så mange, så mange mennesker som er like mye verdt som du og jeg. Denne turen har vært en tankevekker for oss.

 Ingvild og Espen

av Hope, Tim, publisert 22. februar 2016 | Skriv ut siden