Gruppebilde

Da var vi allerede halvveis. Siden forrige reisebrev har vi vært på besøk i byen León, hjembyen til den verdenskjente poeten Ruben Dario. Dario regnes som nasjonalpoeten og er viktig for Nicaraguas nasjonale identitet. Hjemmet til Dario er omgjort til et museum som viser livet til poeten. León var tidligere hovedstad og er svært forskjellig fra Managua. Den er en gammel by som ble grunnlagt av spanjolene.

Etter dette besøket har hovedfokus stort sett vært temaet for denne turen: likestilling og kvinners rettigheter. Vi har holdt presentasjon i 10. og 11. klasse hvor vi presenterte ulike emner relatert til temaet (utdanning, historie, politikk, helse, sport og arbeidsliv). Det oppstod raskt diskusjon om ting som pappapermisjon og abort.

For mange var pappapermisjon unaturlig og veldig rart, dette var noe som mange slet med å forstå poenget med. Det var tydelig at de mente dette var kvinnearbeid. De reagerte også på at man i Norge kan ta abort 12 uker inn i svangerskapet. I Nicaragua er abort forbudt.

Vi hadde et ganske sterkt besøk hos en frivillig organisasjon kalt Cantera. De jobber for kvinnefrigjøring og beskyttelse av kvinners rettigheter. Hovedfokus for organisasjonen er å drive opplysning gjennom foredrag og kurs. Under presentasjonen var det mange ting som sjokkerte oss. Den harde virkelighet i Nicaragua er at de fleste kvinner (92 % i snitt) har opplevd mishandling (psykisk, fysisk og voldtekter) i hjemmet. Prosenten er høyere på landsbygda pga. lav utdanning og avstand til hjelp fra politi. En 20 år gammel kvinne vil i gjennomsnitt allerede ha tre barn. Dette fører til lite skolegang og ingen vei ut av fattigdommen. Så mange som 20 % av kvinner er analfabeter. Det er også andre skjevheter mellom kvinner og menn. Som i Norge tjener kvinner mindre enn menn med lik utdanning. I Nicaragua er denne forskjellen mye større. En mann tjener gjennomsnittlig dobbelt så mye som en kvinne i samme stilling.

På lørdag ble vi en del av skolens årlige kulturell arrangement, tarde cultural. Det var en stor begivenhet for alle elever og familiemedlemmer med mange kulturelle innslag. Det selvfølgelig hovedfokus på dans og musikk. Mot slutten danset vi norsk folkedans til stor begeistring fra publikum. Avslutningen var hallingdans hvor også elevene fra Nicaragua deltok.

Nicaragua kan oppsummeres som landet med de store forskjeller. Det er utrolig mye fint å se. Det er et stolt folk med stor nasjonalfølelse. Nasjonalsangen synges ofte og nasjonale symboler er svært synlige. På den annen side så opplever vi mye nød og fattigdom, og i nøden er det ofte kvinner som rammes hardest. Denne virkeligheten er så fjern fra vår beskyttede norske tilværelse. Det er sterke inntrykk som er vanskelig å fordøye.

Åsta og Lotte

av Hope, Tim, publisert 19. februar 2016 | Skriv ut siden