Holá!

Det har vært en lang tur, men endelig er vi fremme. Det føles helt utrolig å være her. Vi kom frem til Managua sent lørdag kveld og ble møtt mange klemmer og tårer.

Samarbeidsskolen vår heter Doris Maria og ligger i hovedstaden Managua. Det er en privatskole med rundt 250 elever. Skolen har en sosial profil der det er stor variasjon mellom bakgrunnen til elevene. Noen få er kjemperike, mens andre har så vidt et tak over hodet.

Dette skillet har vi fått føle på kroppen fordi alle vi har blitt plassert i familier med ulik økonomisk situasjon. Skolen legger med andre ord opp til at de med midler er med på å sponse skolegangen til de som er mindre bemidlet.

De første dagene har det vært mest fokus på å bli kjent. På søndag var det familiedag der de viste oss litt rundt, hvor noen var blant annet besøkte et marked og andre badet i lagunen. Den kvelden var det velkomstfest for alle elevene hos Pablo, en elev som tidligere har vært i Norge. Det ble mye lek dans og musikk.

På mandag ble vi vekket tidlig og skulle på skolen for første gang her i Nicaragua. Vi ble møtt med en skikkelig velkomst hvor vi fikk alt fra danseopptredener, taler og gaver. Det var også en fellesmarkering foran hele skolen for å markere 20-årsjubileum for samarbeidet. Maria holdt velkomsttale for hele skolen.

Deretter var vi og besøkte naboskolen som er en del av den samme stiftelsen. Vi fikk en omvisning av skolen og ble godt tatt imot. Førsteinntrykket er at disse skolene er svært velfungerende selv med ekstremt begrensede midler. Elevene viser stor glede over å gå på skolen.

På tirsdag startet vi dagen med å være på skolen og delta i timer som blant annet matematikk og naturfag. Matematikken var grei å følge med på selv for de av oss som ikke kan spansk så godt. Senere dro vi på ekskursjon til et museum som er et minne om nasjonalhelten Sandino og tiden etter da Nicaragua var et diktatur.

Museet ligger på samme sted som et tidligere fengsel under borgerkrigen. Vi fikk ikke gå ned i kjelleren hvor de tidligere hadde torturkammer av frykt for jordskjelv. Og det med god grunn. Da vi kom tilbake til skolen fikk vi oppleve et lite jordskjelv. Det hadde styrke 4.1 og varte i 3 sekunder. Det var imponerende å se hvor godt drillet elevene var på rutiner rundt jordskjelv, det minnet om våre brannrutiner.

Etter dager med fokus på sosiale og kulturelle aktiviteter, vil hovedfokus fremover ligge på årets fagtema, kvinners rettigheter og likestilling.

Maria og Ingvild

av Skjelbred-Knudsen, Kristian Andreas, publisert 12. februar 2016 | Skriv ut siden