De to ukene i Nicaragua har gått fort og sist fredag startet reisen hjemover. Elevene har opplevd og lært mye. Her er det tredje og siste reisebrevet:

Ut av fattigdommen
De siste dagene har vi fått sett mye av det både staten og private gjør for å prøve å få landet ut av fattigdom. På mandag var vi og så på prosjektet "Belén". Det er et prosjekt som ledes av staten og er et av deres viktigste saker. De hjelper dem som mistet huset sitt under jordskjelvet i april 2014, eller flommen i oktober og dem som bor i ekstrem fattigdom.

Alle som bor her får gratis skole, sykehus og tilgang til mat, drikke og ordentlig hus. De har politi og organisasjoner som jobber med å forebygge og hindre kriminalitet, selv om dette ikke er et stort problem der. Det var godt å se hvor mye landet gjør for å bygge seg opp igjen etter vanskelige tider med både naturkatastrofer og revolusjon.

Samme dag var vi på riksdekkende Nicaraguansk TV for å snakke om prosjektet og våre inntrykk av Nicaragua. Dette var utrolig spennende, men nervøsiteten var ganske høy før vi skulle på med tanke på at ingenting var forberedt! 

Abort skaper debatt

På tirsdag hadde vi presentasjonen vår om årets tema. Vi snakket om rettigheter i forhold til seksuell, reproduktiv og fysisk helse. Vår oppfatning av norske ungdommers holdninger til sex og bruk av prevensjonsmidler som et felles ansvar. Dette temaet virket det som elevene på Doris Maria hadde mye kunnskap og meninger om. Grunnen til dette er at Doris Maria er en privatskole, der de har en mer liberal seksualundervisning i motsetning til de offentlige skolene som er mer konservative.

 

Vi snakket også om abortloven i Norge som skapte mye engasjement og debatt. Nicaragua har en av de strengeste abortlovene i Latin-Amerika, der abort er helt ulovlig. Mye på grunn av at Nicaragua er et veldig katolsk land, og den katolske kirken har stor innflytelse. De andre temaene vi pratet om var seksualundervisningen vi har, helsetilbudet, helsen og idretten i Norge. Da både som idrettsnasjon, mulighetene våre  og hvor mye idrett betyr for oss og er med på å skape identiteten vår. Elevene hadde mange ulike synspunkt på temaene vi snakket om og stilte mange interresante spørsmål. Temaene har blitt diskutert flere ganger både på fritiden og på skolen i etterkant. 

 

Idrett for jenter?

Senere på dagen var vi på det nicaraguanske idrettsforbundet. Der fortalte direktøren oss om hvordan de jobber med idretten i landet og hva som er viktig for Nicaragua innen idrett. De får 11 millioner i året til å bruke på alt med idrett. De har derfor prioriteringsgruppene A,B,C og D. De har fordelt de forskjellige idrettene inn i disse fire gruppene etter interessen for idretten og hvor dyr idretten er. Han fortalte også at for dem er det foreløpig ikke så viktig med gode resultater, men mer å skape en større bredde innen idrett og da spesielt for jentene.

 

Det var lenge svært få jenter som drev med idrett, fordi det var lenge bare får guttene. I for eksempel 2007 var det bare 1/10 jenter (inkludert læreren) som deltok i kroppsøving. Det har lenge vært sterke holdninger mot jenter i idrett, men nå er det mer gjevnt. 

 

Skolebesøk

På onsdag besøkte vi Doris Maria sine andre skoler. De har et senter med en barneskole og barnehage og et senter med en skole for de som er spesielt fattige eller har andre utfordringer. Den sistnevnte er privat men tar ikke betaling for at elevene kan gå der. Før gikk det 300 elever på denne skolen, men nå er det under 50, så det har blitt veldig mye bedre.

 

Vi dro og å besøkte huset til Sandino, frigjøringshelten til Nicaragua. Sandino ble født utenfor ekteskapet, og huset vi besøkte var farens, som Sandino bodde i fra han var 11 år. Faren til Sandino var en middelklasse jordbrukseier og var relativt velstående. Det var i denne landsbyen Sandino ble provosert og engasjert til  å kjempe for de fattige bøndenes rettigheter og for frigjøring av landet. 

Avskjed

Vi skal nå ha avskjedsmarkering på skolen og etterpå mellom oss ungdommene. Det blir hardt å si hade til alle folkene her etter to fantastiske uker. Det har vært en utrolig lærerik og minnerik tur. 

 

Med vennlig hilsen Katrine Sinnes og Birgitte Maaike Feddersen

av Skjelbred-Knudsen, Kristian Andreas, publisert 23. mars 2015 | Skriv ut siden