Nå har elevene vært over en uke i Nicaragua. De har vært på mange turer og opplevd mye som er annerledes enn her. Her kommer inntrykk fra Ulrik:

Hola chicos en Noruega!

Onsdagen var vår første ekskursjon, og gikk til León. Byen med en av Latin-Amerikas største katedraler, som inneholder graven til folkehelten og den internasjonalt kjente poeten Ruben Dario. Vi fikk også​ smake den populaere Quesillo, tortilla med ost og løk. I denne byen startet sandinist-revolusjonen, som veltet en årrekke med USA-støttet Somoza-diktatur.

Diktaturet hadde til de grader favorisert de som hadde mye. Endring og utjevning kom med en sosialistisk ideologi, men vi ser og erfarer nå at i dagens Nicaragua er det langt mellom politisk ideologi og de faktiske forholdene.

Hva har vi lært og hva tenker vi?

De ikke-statlige organisasjonene vi har besøkt trekker frem at det i noen tilfeller er en solid lovgivning, men lite politisk vilje eller praktisk mulighet til å utøve den. Med hensyn til vårt tema så finnes det få lover som direkte omhandler ungdommers og jenters seksuelle og reproduktive rettigheter. Men det finnes en streng straffelov for voldtekt. Problemet er at få saker blir anmeldt.

Dette får oss til å tenke på at vi er heldige i Norge, men innser samtidig at i forhold til dette med seksuelt misbruk og voldtekt har også vi utfordringer. Men i Norge har vi i motsetning til Nicaragua en god offentlig opplæring omkrring temaet. Her er det svært konservativ undervisning og informasjon omkring seksualitet og rettigheter i offentlig skole. På Doris Maria så er det derimot pensum fra 4. klasse omkring seksualitet.

¡Sí mujer! 

Mesteparten av fredagen gikk til å besøke en annen ikke-statlig organisasjon - ¡Sí mujer! (Ja kvinne!). De jobber for å hjelpe mennesker, og da spesielt ungdom og jenter fra den fattigere delen av befolkningen. Hovedfokuset for denne organisasjonen er å hjelpe med å fremme rettigheter omkring seksuell og reproduktiv helse. I tillegg til å utføre undersøkelser omkring dette tema, underviser de og sprer budskapet om hvilke rettigheter som finnes.

De juridiske rettighetene som omhandler ungdom og seksuell helse, er som nevnt tidligere svært undervurdert her i Nicaragua. Dette er dumt, da det for eksempel er vanskeligere for jenta å beskylde gutten for overgrep, vanskelig å bli trodd og mange ganger skyves skylden over på offeret. Dette er jo kjente problemstillinger også i Norge i forhold til dette med grensesetting. I tillegg viser de til at de aller fleste overgrep skjer i innad i familien. Det er virkelig et sjokk for oss også å høre om det høye antallet tenåringsgraviditeter. Og spesielt vekker det avsky at den offentlige er at statistikken omtaler unge jenter under 14 år som tenåringsgraviditeter, og ikke nevner at disse mest sannsynlig er utsatt for voldtekt? 

Besøk i skoletimer

Torsdag morgen deltok vi i undervisning ved vår vennskapskole Doris María. Vi, elevene fra Norge, ble splittet i tre, og fordelt inn i forskjellige klasser. Blant annet: matematikk, geografi, og språk og litteratur.

Timene var interessante, men vi fikk inntrykk av at det var litt lite effektivitet. Ved skolen her i Managua virker det som det finnes liten mulighet for å velge vanskelighetsnivå, i for eksempel matematikk. Dette fører til at nivået generelt sett ser ut som det er litt lavere enn i Norge.

Men likevel er de opptatte av å vise hva de kan og hva de gjør på skolen. Barna i skolegården storkoser seg når vi er på besøk, de hilser og prater i vei. Det er da vi kjenner at gjestfriheten her nede er i kontrast til hjemme i Norge. Kontakt og nærhet mellom lærer-elev her ved skolen er i stor ulikhet til skolene i Norge, her møter elevene både hverandre, lærere og rektorer med en klem. Mulig fordi dette er en liten skole der alle kjenner hverandre, men uansett, dette får oss til å føle oss hjemme her i Managua, og ikke minst på Doris María.

Kulturell utveksling - nicaraguansk og norsk folklore

Lørdag formiddag våknet vi opp til en noe overskyet dag. Dagen vi alle hadde "gledet" oss til lenge, var endelig kommet. Kulturell Aften. Skolen var pyntet og gjort i stand, masse god musikk og ikke minst tradisjonelle nicaraguanske danser. Kulturen og stoltheten kommer tydelig frem på en dag slik som denne. Lesing av dikt og poesi, gjorde det lille ekstra for at dagen skulle bli komplett. Det var også god mat, og en folkelig stemning. Ingen nicaraguanere virker spesielt redde for å vise seg frem på scenen. 

Et godt stykke ut på dagen var det vår tur å vise innslag fra norsk kultur. Dette var stor stas for alle de fremmøtte. Vi var som popstjerner den tiden vi hadde på folkedrakta! 

Trafikken

Likevel finnes det flere forskjeller mellom Nicaragua og Norge, blant annet trafikken. Trafikken her nede er totalt annerledes enn i Norge. Regler som finnes her i Nicaragua, er minimale i forhold til Norge. Bruken av setebelte i kjøretøy virker lite gjennomtenkt, og helt annerledes fra hva vi er vant til.

Hastigheten og kjøringen er også noe vi legger godt merke til. Og sist men ikke minst antallet passasjerer i eller på et kjøretøy. Dette er nok den delen de tar minst hensyn til her, men som helt klart er normalt for dem. Hvordan kan de la barn sitte usikret i biler i baksetet hvor det finnes setebelter, og bare bruker de i forsetet fordi det er påbudt?

Kroppen trenger hvile...

Etter endte dager her nede i solsteika, kjenner vi på kroppen at den trenger hvile. Da er det ekstra godt når kvelden og natten sakte men sikkert kommer inn fra vest, og en kan legge seg godt til rette. Da er det også godt å tenke på at neste gang vi våkner er det en ny dag, med full solskinn, og vi vet at det vil komme flere nye opplevelser og inntrykk.

Mvh

Ulrik Vestøl Olsen

av Skjelbred-Knudsen, Kristian Andreas, publisert 18. mars 2015 | Skriv ut siden